Vår historie
Sømna Historielag i Sømna kommune på Helgeland ble stiftet 16. september 1970.
Laget «har til formål å samle og bevare alt som er av historisk interesse innen Sømna kommune. Av slike ting kan nevnes:
a) Samle inn gamle ting som har vært brukt i bygda, og de opplysninger som er å få om disse ting. Tingene katalogføres og får sitt nummer, og de tilhørende opplysninger føres i katalogen. Alle katalogførte ting tilhører Sømna Bygdesamling og kan ikke kreves tilbake uten i spesielle tilfeller.
b) Hegne om ting av historisk interesse ute i marka så som gravhauger, helleristninger, gamle hustomter o.l.
c) Samle inn historisk stoff, så som sagn og fortellinger fra gammel tid, og gamle bilder med tanke på utgivelse av bygdebok».
Siden 1984 har laget vært medlem av Landslaget for lokalhistorie.
Årbok for Sømna har kommet ut siden 2005. Lagets første kalender kom i 1982. Sømna historielag har ellers gitt ut ei samling med dialektord og ei bok om komponist og dikter Bugge Baustad.
Laget hjelper Helgeland museum, avdeling Sømna bygdetun. Formidling av lokalhistorie for barn og unge er også en viktig oppgave. Det samme er drifta av nordlandsbåtene som tilhører laget. Sømna historielag bistår kommunen med å utarbeide en plan for vern av kulturminner.
Denne snøresula av hvalbein fra vikingetida funnet på Sømhovd på 20-tallet. Som en av de få gjenstander fra Norge var denne sula fra Sømhovd representert da USA i 1981 startet tidenes største vandreutstilling av gjenstander fra områder der vikingene hadde vært.
Foto: Per E. Fredriksen, UNIT, Vitenskapsmuseet
"Også redskapet av hvalbein ble funnet på styrbord side nær båtens akterstevn. Det har vært diskutert hva bruken har vært. Høvding mener redskapet ligner på en juksagnsule brukt til å sule opp fiskesnøret på. Han mener imidlertid at det er for lite til det og foreslår at det kan ha vært brukt til å feste rorpinnen til roret. H. Stigum ved Norsk Folkemuseum har påpekt at redskapet ligner de klemmer som man brukte på Helgeland ved båtbygging når bord skulle festes til bord (Th. Petersen 1937, s.16). Det er bare funnet noen få slike redskap i Norge, et av dem er fra garden Sømhovd i Sømna og var dekorert med bl.a. en fugl. I begge redskapene er et lite hull i siden. Museets tillitsmann i Rødøy, Edvard J. Havnø, gikk i et brev 9/11 1937 til Th. Petersen imot Stigums forklaring og mente redskapene var snøresuler lik de som ble brukt i hans tid, med forskjellen at de nye var av tre og større og videre. Hullet i siden ble brukt til å feste snørets ende for å unngå tap når snøret var helt ute eller til å hindre at snøret løpte løst under transport. Snøresulen fra båtgraven på Mo mente Havnø var brukt til et kort og fint snøre som egnet seg til uer og småfisk."
Birgitta Berglund, NTNU Vitenskapsmuseet: SPOR ETTER FORTIDSFOLK PÅ MO
